Tradisjonen tro står også denne sommeren Hedalen og Vassfaret klar til å ta i mot gjester som søker noe spesielt.  Frem til 20. august er Hedalen stavkirke åpen for omvisning.

Av Kristoffer Landsend

Hedalen stavkirke, bygget omkring år 1160, og senere utvidet og restaurert, er en kulturskatt kjent langt utenfor landets grenser. Først og fremst skyldes det det rike, intakte middelalderinventaret, bestående av fremragende kunst og kunsthåndverk av uvurderlig kunst- og religionshistorisk betydning. I stor grad ble altså Hedalen stavkirke skånet for reformasjonens røffe omgang med gammel, katolsk kirkekunst.

Kulturskattene

Det eldste kirkerommet fra 1160-tallet er i seg selv en stor skatt, og både en arkitektonisk, bygningsteknisk og kulturhistorisk opplevelse.

I fremste rekke blant de kjente kunstverkene fra 1200-tallet står Hedalens Madonna, en vakker treskulptur av Jomfru Maria og Jesusbarnet, hvis enestående utstråling er en pilgrimsreise verd alene. Dessverre er Mariaskulpturen i dag skilt fra det storslagne madonnaskapet som tidligere omkranset henne, og bekroningen i form av kirkemodellen, som kan ha symbolisert Kristi kirke. Alt er imidlertid intakt og til stede i kirkerommet, og kan i prinsippet når som helst gjenskapes i sin originale ramme.

.

I madonnaskapet, som nå gjør tjeneste som alterskap, står nå det store krusifikset, også dette fra 1200-tallet. Også det usedvanlig forseggjorte og vakre relikvieskrinet (utlånt til Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, frem til mai 2010) med intakt prosesjonsbåre, er av uvurderlig betydning. Flere andre kunstverk og annet seremonielt inventar fra middelalderen, som f.eks. den gedigne støpefonten av kleberstein med utskåret dekortopp, kompletterer kirkerommet. Døpefonten er fortsatt i bruk ved barnedåp i kirken. Den praktfulle drageportalen, integrert i inngangspartiet, ble skåret ut da kirken ble bygget. Den er et overbevisende monument over den rike kulturarven fra vikingetiden i Valdres.

Runer

Både i svalgangen omkring den opprinnelige stavkirken, og andre steder i kirken, finnes runer fra kirkens første tid. Noen av disse er såkalt stavkirkegrafitti. Et annet eksempel er en runeinnskrift som er risset på kirkens osculatorium – en “kysseplate” av bjørk som ble brukt under gudstjenester:

Gjengitt med latinsk alfabet blir det følgende:
barþr : andres:son :
gerþi : mik :

Og på gammelnorsk: “Bárðr Andréssonr gerði mik”. Oversatt til dagens norske bokmål blir det “Bård Andresson gjorde meg”.

Denne innskriften er datert til 1200-tallet. Sammen med grafittiene og de øvrige innskriftene fra samme periode, viser den at lese- og skrivekunsten hadde kommet til Hedalen – og at den allerede var i ferd med å bli utbredt også utenfor presteskapet.

(Kilde: Runeinnskrifter i norske kirker. Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 207.)

Mynter

Hedalen stavkirke var opprinnelig en såkalt lovekirke, eller gavekirke, hvor folk la igjen gaver. Under kirkegolvet, spesielt under alteret, er det gjort et rikholdig funn av gamle mynter, funnet i små hauger. Myntene har åpenbart blitt sluppet ned i små sprekker i golvet. Dette foregikk helt fra kirkens aller første tid — de eldste myntene er datert til 1160-tallet, altså samtidig med at kirken sto nybygd – og frem til godt utpå 1700-tallet.

Sagnet

Nevnes bør også sagnet om kirken. Etter Svartedauen lå Hedalen i stor grad forlatt, og vokste til med tett skog. En jeger som en dag kom gående, skjøt en pil etter en fugl han så oppe i et tre. Pilen – antakelig med jernspiss – bommet imidlertid, og traff i stedet en kirkeklokke. I den tette skogen kunne ikke jegeren se noen kirke, og han ble naturlig nok skremt av denne helt uventede lyden. For å stagge eventuelle underjordiske, som han trodde sto bak klokkeklangen, kastet han ildstålet sitt så langt han kunne, i en høy bue over stedet lyden kom fra.

Overraskelsene var imidlertid ikke slutt med dette. Da han fant inngangen til kirken, sto døren halvåpen. Foran alteret lå en bjørn og sov. Den hadde ganske enkelt tatt kirken i bruk som hi. Jegeren drepte, flådde og slaktet bjørnen. Deler av dette gamle bjørneskinnet kan fortsatt beskues i sakristiet.

Stedet hvor ildstålet landet, heter den dag i dag Ildjarnstad.

Åpningstider for omvisning

Med unntak for gudstjenester o.l. er kirken – til og med 20. august – åpen for omvisning alle dager fra kl. 10.00 til 16.00.

Arrangement

I sommer kan du delta på følgende arrangement i Hedalen stavkirke:

• 5. juli kl. 11.oo: Høymesse
• 20. juli kl. 19.3o: Konserten “Tonar frå hjarta” med fiolinistene Eldbjørg og Ragnhild Hemsing, og folkemusikkgruppa Kvarts
• 9. august kl. 11.oo: Høymesse
• 12. august kl. 19.oo: Konserten “Tjære være treklang“, basert på et sjeldent funn av original middelaldermusikk

Lenke for deg som vil vite mer:

• Norsk institutt for kulturminneforskning: Artikler om Hedalen stavkirke

.